Travle mars!

Nå har vi nettopp lagt bak oss en svært så innholdsrik måned. Mars var måneden vi forespeilet til å bli den mest travle i løpet av våre totalt 7,5 måneds lange opphold her i Jaipur. Vi har hatt mange ressurspersoner fra Norge på besøk for å støtte opp og lære mer om prosjektet vi jobber i. I tillegg har vi vært med på å arrangere seminarer på sykehuset og hatt midtevalueringsmøter, og sist men ikke minst; vært med på storveis åpning av Jaipurs første offentlige morsmelkebank.

Den første som kom på besøk til oss var Kirsti Håland. Hun er overlege og neonatolog på Nyfødt Intensiv, Ullevål. Kirsti var i India i til sammen 3 uker. Hun bodde i leiligheten sammen med oss en del av oppholdet, var med oss på jobb og knyttet kontakter i legestaben på sykehuset. Vi dro også en dagstur til et av distriktsykehusene som kommer til JK Lone for opptrening. Det skjedde noe ganske trist, men dessverre ganske dagligdags, da vi var der:

Vi var ferdig med omvisning på nyfødt intensiv avdelingen, hadde drukket den obligatoriske koppen med ”chai” og konversert med leger og sykepleierne, samt liret av oss de få ordene vi kan på hindi. Staben var for sikkerhets skyld dresset opp i stellefrakk, munnbind, hansker OG hårnett denne dagen, vi syns det var litt overkill. Men ryktene om at vi er ekstremt opptatt av hygiene har tydeligvis nådd langt. Hårnett er ikke noe vi bruker, og vi spurte om hvorfor de hadde på seg det! Det visste de ikke sa de, og tok det av seg mens de fniste litt. Men nå til det triste:

Vi var på vei ut av avdelingen, da vi ser at det ligger en syltynn, gusten og livløs baby på skranken ved inngangen. Det sto en ung dame og gråt i bakgrunnen, og en av legene var i gang med gjenoppliving. Vi ble litt satt ut med en gang. Men så hev vi oss rundt og hjalp til med gjenoppliving og alt som hører med rundt det. Babyen kom seg dessverre ikke og ble erklært død. Etterpå fikk vi vite at babyen var 3 måneder gammel, innlagt pga en infeksjon på et lite sykehus ca 20 minutters kjøretur unna, og tragisk nok hadde satt melken i vrangstrupen ca 30 minutter tidligere. Han fikk et alt for kort liv, og deler dessverre skjebne med mange andre små som vi har møtt på i løpet av dette halvåret. Døden er blitt en ganske normal del av jobbhverdagen vår.

Etter en uke med Kirsti for oss selv, fikk vi også besøk av Solfrid Steinnes. Hun er kjent for de fleste innenfor nyfødt intensiv miljøet i Norge. Hun er lærer på utdanningen for nyfødtsykepleie og har skrevet bøker om faget, og har jobbet i over 20 år som fagutviklingssykepleier på Ullevål. I dag jobber hun på Rikshospitalet. Solfrid og Kirsti var med oss på begge avdelingene vi jobber på sykehuset. Det var nyttig for oss å ha med disse to på jobb. De ser ting fra et annet perspektiv enn oss, og det var godt å kunne dele de hverdagslige tingene som er vanskelig for oss å forklare dersom ikke folk kan se det med egne øyne. Vi er så takknemlig for engasjementet de deler for babyene på sykehuset JK Lone.

I og med at to så ressurssterke mennesker beæret oss og JK Lone med sin tilstedeværelse noen dager, var det på forhånd bestemt at vi skulle arrangere to dager med seminar og workshop for staben på sykehuset. Halve dagen besto av forelesninger og den andre halve dagen ble brukt til workshops på 4 forskjellige stasjoner der deltakerne skulle få litt hands-on erfaring med håndhygiene, amming, kenguru mother care og bruk av medisinsk utstyr.

   

Vi laget program i samarbeid med leger og sykepleiere på sykehuset, og de indiske ressurspersonene i prosjektet sto for det aller meste av gjennomføringen. Mange som jobber på sykehuset forstår overraskende lite engelsk, så inderne sørget for oversettelse på Kirsti og Solfrids forelesninger. De indiske sykepleierne som har vært i Norge bidro både med forelesninger og på workshop. Det er også flere leger som er direkte involvert i prosjektet som hadde undervisning. Vi syns det var to vellykkede dager, spesielt var det topp å se inderne ta så mye av ansvaret rundt forberedelsene og gjennomføringen. Vi venter nå på en tilbakemelding fra alle deltagerne. Det viktigste er selvfølgelig hva de syns og om de føler de har lært noe de kan bruke i sin arbeidshverdag.

Birgittes første indiske magesjau kom selvfølgelig akkurat disse dagene. Så da er det godt å ha en Grethe (og Tara Chand- vår sjåfør) med masse engasjement og energi. Vi er egentlig veldig fornøyde med at den første (og siste, bank i bordet!!) magesjauen kom først etter 5 måneder! En antibiotikakur og rehydreringspulver gjorde heldigvis susen.

Etter strålende innsats og svært hyggelig selskap dro Kirsti og Solfrid til Delhi for å besøke et sykehus  med nyfødt intensiv avdeling der. Samme kvelden de dro, fikk vi presset inn et lite besøk fra Nepal, våre Fredskorpset-venner og Birgittes kjæreste bor og jobber der. Det ble noen rolige dager med litt magesjau, og veldig koselig selskap.

Samme kvelden Nepalbanden vendte snutene sine tilbake til Himalayafjellene, fikk vi en ny celeber person på besøk; nemlig vår alles kjære Anne Grøvslien. Hun er morsmelk- og melkebankekspert med lang fartstid og jobber til daglig på Rikshospitalet. Hun har imidlertid vært engasjert i etablering av melkebanker i India de siste 2-3 årene. Vi hadde også besøk av Anne i januar, så det var et gledelig gjensyn. Anne bodde sammen med oss i leiligheten og utnyttet dagene usannsynlig effektivt.

  

I løpet av 3 dager fikk hun, sammen med et strålende indisk team, installert nødvendige maskiner og utstyr, skrubbet og vasket, til og med lært opp helt nye ansatte, og sikkert tusenvis av andre ting, i alle fall gjort ALT klart til å åpne en splitter ny morsmelkebank i Jaipur.


Grethe og Birgitte dro på seg sari på morgenen før melkebankåpningen, men måtte fort gi opp- det var umulig for oss å legge den pent. Med hjelp fra vaskedama i naboleiligheten fikk vi dandert den nogenlunde og dro av sted på melkebankåpningen.

Selve åpningen var svært høytidelig og litt kaotisk. Det kom viktige mennesker, med høy politisk makt i Rajasthan. Vi kunne tydelig fornemme en ærefull stemning når disse menneskene møtte opp. Det var stor ståhei med kamerateam og reportere fra utallige aviser og tv-kanaler. Taler ble holdt og utallige oppstilte bilder ble tatt. Vi er enormt glad for innsatsen til Anne og alle andre samarbeids- og støttepartnere som har gjort det mulig å etablere morsmelkebank i Jaipur. Forhåpentligvis vil det bidra til å øke ammestatistikken. Målet med melkebank er at hver enkelt mor skal kunne forsørge sin baby med morsmelk. Og dersom hun har melk til overs, eller babyen er for syk til å få melk en periode, kan melken gå til melkebanken. Bonusmelken kan andre syke babyer der mor kanskje ikke har melk eller er tilstede, få nytte av. I større perspektiv: mer morsmelk til flere barn, mindre infeksjoner og bedre generell helsestatus på de nydelige indiske barna som vi er blitt så glade i.  

Den samme uken Anne var her, kom Kirsti tilbake fra Delhi, og i tillegg kom vår prosjekt rådgiver og koordinator Marie Hornslien, sjef for internasjonalt kontor på Ullevål, Kristin Hanche-Olsen,, programrådgiver i Fredskorpset Signe Bandlien, og kommunikasjonsrådgiver Kristine Hetland Clark til Jaipur. En usedvanlig trivelig og kompetansefull gjeng. I løpet av dagene de var her hadde vi blant annet en dag med evaluering av prosjektet så langt. Prosjektet er nå midtveis, og det er spennende og nyttig å se hvor langt vi er kommet i forhold til målene som er satt. Vi opplever at det fortsatt er mange ting å ta tak i før målene er nådd, i den grad det er mulig å nå alle målene! Men en del er blitt mye bedre hvis man sammenligner med før prosjektet startet. Hvis vi har lært EN ting; Changes takes time. Selv de minste små forandringer.

Den fine gjengen kastet selvfølgelig også sin glans på åpningen av morsmelkebanken, sammen med rådgiver i den norske ambassaden i New Delhi, Unni Silkoset (som for øvrig også må nevnes har vært en stor trygghet og støtte for oss under vårt opphold i India).

Plutselig var mars over, og Grethe og Birgitte tok seg en 5 dagers påskeferie i sør-India, nærmere bestemt Kerela. Der feiret vi blant annet palmesøndag på korrekt vis; nemlig under palmene!