Et ekte indisk bryllup

Denne uken har vi vært i to slags bryllupsfester. Onsdag og fredag. Begge festene var en del av samme bryllupet. Her er det nemlig vanlig at bryllupet består av mange ulike slags fester over ca en uke. Dette var et hinduistisk bryllup, i en svært konservativ familie. Ekteskapet er arrangert, som stort sett alle ekteskap er her.

Brudeparet møtes først den siste kvelden. På de andre festene møtes kun resten av familien, og eventuelt brudeparet hver for seg.

Vi ble invitert for noen måneder siden. Invitasjonen kom fra sjåføren vår sin familie. Det var hans niese som giftet seg. Hun har vokst opp i nabohuset til sjåføren vår, og han kaller henne for sin datter. De kaller alle nieser og nevøer for døtre og sønner. De er en veldig sammenspleiset og kjærlig familie. Vi har vært hjemme der på middag mange ganger, og begynner å føle at vi kjenner dem ganske godt.

   

Festen på onsdag var medgiftfest. Da skulle brudens familie gi gaver til brudgommens familie. Det var mest klær, penger og en moped. Sjåføren vår forklarte oss at da brudens familie kommer med et frieri til mannens familie, er det vanlig at mannens familie kommer med et krav om en pengesum og gaver. Hvis brudens familie går med på det, blir det bryllup. Brudeparet får også møtes en gang, i ca 10 minutter. Og da kan de svare ja eller nei, om de vil gifte seg med den andre. Det er ekstremt dyrt å arrangere bryllup her. Forventningene er høye fra familie og slektninger.

 

Vi trodde det kun skulle være nærmeste familie til stede, men det var ca 2-300 stk der. Selve festen ble holdt inni et stort telt som var satt opp midt i gata i nabolaget til brudgommens hus. Damene kom i flotte, fargerike og glitrende sarier. Mennene kom i alle slags klær, noen så ut som de hadde slengt på seg det første de fant, mens andre kom i dress. Vi ble servert mat på engangstallerkener av servitører som gikk rundt. De fleste satt på bakken, men det var også satt opp en del plastikkstoler rundt omkring i teltet.

 

Det var en seremoni der brudgommen ble velsignet av en slags prest. Ellers skjønte ikke vi så mye av hva som skjedde. Det var nok mange rituelle koder vi ikke oppfattet. Alle damene som er gift må skjule ansiktet sitt under sjalet på sarien dersom det er eldre menn fra svigerfamilien til stede. Dette er for å vise respekt. Derfor er det mange damer som vi kun ser sari, ikke hvem som er under der. Og damene begynner å bruke sari etter de er gift. Da kan de kun bruke ”vanlige” klær (i våre øyne) når de er hjemme hos sin egen familie på besøk.

På fredag var det bryllupsfest. Det var en ganske spesiell opplevelse! Det var 1300 gjester, og vi to var de eneste utlendingene. Vi ble kalt for VIP-gjester - det er visst litt stas å ha noen bleikinger i bryllupene her. Vi kjøpte oss hver vår sari for å bruke i denne anledningen.

Bryllupet ble holdt i en stor hage. Vi kom frem ca halv seks, etter at vi fikk hjelp til å kle på oss sarien av noen familiemedlemmer. Da var det kun brudens slekt som var der. De hadde rigget og ordnet i stand masse stoler, en stor scene, masse bord med mat og rød løper rundt omkring. Det var også gaver som skulle gis til brudeparet her. Et sofasett, kjøleskap, vaskemaskin, seng, mikrobølgeovn osv. Alle gavene fra brudens familie selvfølgelig. Det var fargerik pynt, glitter og glam overalt. Det var en gjeng ungdommer som danset så svetten rant på en scene i et hjørne av hagen. De ble filmet og tatt bilder av. Ellers satt folk rundt og skravlet i finstasen sin. Det var avslappet grillfest- stemning. 

Ca kl 8 kom brudgommen og hele hans slekt. Han kom ridende på en hvit hest, med et høylytt korps som følge. Gjestene danset og jublet der de kom bortover gata. Da de skulle gå inn i bryllupshagen var det mange ritualer som først skulle gjennomføres. Brudens mor tok på brudgommens øyeeple (!) og målte hvor høy han var. Da jublet alle. Igjen; Mange koder vi ikke skjønner noe av.

 Bruden satt på et rom før hun møtte brudgommen. Hun så ganske trist ut syns vi. Men vi tror det er meningen at de skal være ganske alvorlige.. Hun hadde på seg veldig masse smykker og glitter og var sminket helt hvit i ansiktet. Hun fikk masse gaver der hun satt og ble tatt bilder av. 

Etter hvert ble hun geleidet ut av rommet og ut i hagen. Der gikk hun sakte, mens noen familiemedlemmer holdt en duk over hodet hennes. De førte henne bort til et slags podie. Der sto brudgommen på andre siden. Så gikk de opp en trapp på hver sin side, og møttes på toppen. Podiet kunne heises opp og ned, og det blåste blomsterblader på dem fra en maskin. Alle jublet. Så la de en blomsterkrans over hverandres skuldre. Til slutt gikk de ned fra podiet og gikk sammen langs en rød løper gjennom hagen og opp til hovedscenen. På hovedscenen var det fotografering.

Ellers var det deilig mat. Vi er foreløpig ikke blitt syke heller! Det var et cateringfirma som lagde mat på tandooriovner og griller hele kvelden. Det var selvservering. Selv om det var en ganske høytidelig og stiv seremoni, var stemningen avslappet. Vi koste oss og ble tatt så godt imot av alle. Folk er så inkluderende og nysgjerrige på oss. Vi har mye å lære når det gjelder å ta imot gjester i vårt eget land.

I mai skal vi i enda et bryllup. Denne gangen til sønnen til sjåføren vår. Han kjenner vi ganske godt nå, og det blir en stor opplevelse å overvære hans bryllup. Det skal holdes på landsbygda, i brudens hjemmetrakter.