Som vi har nevnt før, jobber vi på to forskjellige
nyfødtavdelinger på sykehuset JK Lone.
Nå skal vi prøve å gjøre det litt tydelig og klart hva vi
driver med på jobb om dagen!
Avdeling 1: FBNCU (Facility Based Newborn Care Unit)
Dette er avdelingen som på sikt skal fungere som et
ressurssenter for distriktsykehusene i delstaten Rajasthan, hvor byen vår,
Jaipur, er hovedstaden.
Avdelingen har 12 sengeplasser med relativt ”friske” babyer.
Noen er premature, mange trenger litt lysterapi, andre har infeksjoner, innimellom trenger noen litt oksygen,
og alle trenger å vokse. De babyene som blir kritisk syke blir flyttet ut fra
denne avdelingen.
Vårt fokus på FBNCU er å få foreldrene enda mer med i daglig stell av babyene sine og å ha babyene hud-til-hud (Kenguru). Vi syns fortsatt dette praktiseres altfor lite, og føler oss litt masete som hele tiden spør etter foreldrene. I vår tankegang fra Norge, er det selvsagt at foreldrene er mye hos barnet sitt og blir kjent. Forholdene ligger fint til rette, med gode stoler til å sitte komfortabelt i for mor og barn, kjøpt inn i forrige fase av prosjektet.
Sykepleierne er flinke til å lage reder til babyene, og det er lavt støynivå på avdelingen. Dette er veldig positivt! Håndhygiene og hygiene generelt er fortsatt noe vi må jobbe med daglig. Vi jobber også med å få sykepleierene til å ta temperatur av barna, da dette ikke er en rutine her.
I tillegg har vi et stort hjertesukk når det gjelder forsiktig og individuell behandling av hver og en baby. De er generelt veldig hardhendte her, og vi opplever sjelden at noen snakker til babyene.
Sykepleierne i første fase i prosjektet har laget nye protokoller i mange grunnleggende prosedyrer. Nå går vi gjennom alle protokollene igjen, og venter på at de skal godkjennes av legene. Når det er gjort, vil vi bruke de som en opplæringsplan for hver og enkelt sykepleier. Da vil vi ha en kvalitetssikring av personalet, og vet at alle har vært gjennom de tingene vi mener er nødvendig å kunne for å kunne fungere som et ressurssenter.
Allerede i desember er det planlagt at det kommer en gruppe helsearbeidere fra et distriktsykehus for å bli lært opp i basic nyfødtsykepleie.
Vi er også igang med å innføre "faglige forum" - ca. 15 min. hver dag med aktuelle temaer, vi har bl.a vist KMC video, og snakket om viktigheten av riktig temperatur.
Noen av kollegaene våre på FBNCU:
En av vaskedamene våre. Hun vasker utstyr og lager Chai (te med melk) kl 10 hver dag.
Hvit sari er uniformen for alle vaskedamene.
Her er sykepleierne Barkha, Yogesh og Rakesh:
Vi blir tatt veldig godt vare på. Her sammen med sykepleier Surendra:
Lunsjen vår spiser vi på Sister in charge sitt kontor. Her har vi som regel også selskap av to "søte" små grå mus som løper rundt på gulvet eller gjemmer seg blant eskene som er lagret her. Litt komisk at navnet til avd. spl. er Minni. Ellers har vi også selskap av noen små nusselige kakelakker, noen ganger får barna også besøk av de oppi sengene sine.
Legevisitt med avdelingssykepleier Minni, og vår prosjektlege, Dr Sitaraman Sir:
Yogesh blander og fikser dagens medisiner:
Avdeling 2: NICU (Newborn Intensive Care Unit)
Den andre avdelingen vi jobber på er avdeling for kritisk
syke nyfødte. De har 14 plasser, og har ofte mange barn på respirator. Mange
har hjerneskader etter tøffe fødsler, og har reist langt før de har kommet seg til sykehus og startet behandling. .
Her jobber blant annet sykepleierne Sangeeta og Meena, som har vært på
utveksling i Norge første runde:
Her må vi ærlig si at det er ganske utfordrende å være.
Støynivået er enormt høyt, det er vanskelig å forestille seg hvis man ikke har
vært der og opplevd det selv. Det alarmerer med intense, skjærende pipelyder
kontinuerlig fra utallige apparater.
I tillegg er de kritisk underbemannet på avdelingen, de er
som regel kun EN sykepleier på jobb på kveld og natt. Det er plent umulig for
sykepleierne å få gjennomført arbeidsoppgavene som er nødvendig for å passe på
de syke babyene. Vi trodde vi var forberedt første gang vi gikk inn der, men
ble allikevel enormt fortvilet over forholdene de små syke babyene må leve i.
Vi
har fått lov av Dr. Sitaramen til å drive med litt detektivarbeid
for å finne årsakene til støyen. Ofte er det respiratorene og fukterene som bråker. Vi prøver å identifisere om det er respiratorinnstillingene som er feil eller mangel på reservedeler etc. Vi driver nå med desibelmålinger og dokumenterer alarmene og problemene med tekniske apparater. Våre funn skal ende opp i en rapport til Dr. Sitaraman, som forhåpentligvis kan gjøre at støynivået blir redusert.
Her er en av kollegaene våre på NICU, sykepleier Bobby:
Og sykepleier Deeraj:
Frem til nå har ikke foreldrene hatt tilgang til avdelingen-
det er strengt forbudt. Selv døende barn får ikke ha foreldrene sine der. Vårt andre fokusområde nå er å få foreldrene inn i
avdelingen, slik at de syke barna kan få litt god nærkontakt i løpet av en dag.
Det er også noe vi har fått tillatelse fra sjefen på JK Lone til å begynne med. Det
høres lett ut, men det er fortsatt en lang vei å gå. Men den dagen det går,
skal vi feire med champagne og tikka masala!
En ting er sikkert; Changes takes time. Tålmodigheten vår
får strukket seg, men vi liker utfordringer.
