Nå bor vi i India!

Nå har vi vært litt over en uke i Jaipur! Og det har vi feiret ved et svært behagelig utendørs basseng i 35 grader, godt skjermet fra tuktuker og hellige kuer. Den første uken har vært fullpakket med sterke inntrykk. Elefanter og kuer i gatene, søppel som kastes ut av vinduer og ligger strødd, vakre damer i fargerike sarier som dekker til alt utenom magen, små barn som tigger, mennesker som sover på bakken, fremmede lukter, kulinariske matopplevelser, flotte palasser og herskapelige eneboliger. India er kontrastenes land fra de rikeste rike til de fattigste fattige. Vi har fortsatt ikke landet helt, men begynner å få en liten anelse om hvordan vårt nye liv i Jaipur kan komme til å se ut.

Aarny Helene og Anne Marie møtte oss med store smil og norske flagg da vi ankom Jaipur flyplass søndag morgen 4.oktober. Vi ble innkvartert på gjestehuset der de bor. Etter noen timers søvn ble vi introdusert for vår første indiske matopplevelse.

 

Vi hadde aldri drømt om å få en så trygg og god start her nede. Takket være disse to engasjerte, pliktoppfyllende og nydelige damene har vi hatt en usedvanlig lærerik, underholdende og komfortabel uke. Fra morgen til kveld stiller vi dem spørsmål. Det går riktignok mye i ”Blir jeg syk om jeg spiser denne?”, ”Hvor er vi nå?” og ”Er dette vanlig her?”. Og vi nyter godt av alle erfaringene og kunnskapen de sitter på som har vært her lenge og kjenner kulturen og jobben godt.

Allerede dagen etter at vi kom ned, fikk vi en omvisning i Jaipur, byen vi bor i. Jaipur er hovedstad i regionen Rajasthan og er en ”liten” by i indisk målestokk, med ca 5 millioner innbyggere. Byen er kjent som ”The Pink City” , fordi alle bygningene innenfor de gamle bymurene er malt rosa. Det er mange flotte palass og verdenskjent arkitektur. Byen er også kjent for smykke- og tekstilproduksjon. Jaipur ligger nordvest i India, ca 30 mil sør for New Dehli.

   

Vi ble ønsket velkommen på sykehussjefens kontor sammen med andre relevante personer i prosjektet. JK Lone Hospital er et mor-barn sykehus med mange barneavdelinger, både medisinsk og kirurgisk. Vårt fokus blir på Nyfødt Intensiv avdelingene. Vi ser at det blir mange spennende arbeidsoppgaver å ta fatt i. Dagen etter velkomstmøtet hadde Aarny Helene og Anne Marie arrangert seminar sammen med de to indiske sykepleierne som var i Norge på utveksling i forrige pulje. De hadde kjøpt inn litt snack og vann til de fremmøtte, som var ca 35 stk. Her fikk også vi noen minutter til å presentere oss og fortelle litt om hvorfor vi er her.

   

Torsdag kveld dro vi på Raj Mandir kino og så en Bollywoodfilm som heter Bang Bang. Vi dro sammen noen av våre nye kollegaer. Kinoen i seg selv er en kjent severdighet her i Jaipur, med en veldig spesiell og flott innredning. Da filmen begynte skvatt vi begge to, fordi inderne engasjerte seg høylytt i filmen. Hver gang det skjedde noe litt voldelig/spennende/dristig, reiste de seg opp, klappet ropte og lo høyt. Men det tok ikke mer enn en times tid, så slenger Grethe seg med i valsen og plystrer og jubler høyt når den kjekke hovedskuespilleren tar av seg skjorta og flekser med sixpacken sin.

De inderne vi har møtt har vært svært gjestfrie, vi har allerede rukket å være hjemme på fredagsmiddag hos mannen til ei av sykepleierne som er på utveksling i Norge. Hushjelpen hadde laget noen deilige indiske kylling og fiskeretter og vi ble tatt i mot som vi var familie!

Grethe læres opp i block printing.

Trafikken er et kapittel for seg selv. Det er tydeligvis en kode som vi ennå ikke forstår. Venstrekjøring er en ting, men det tutes og vinkes og kjøres i alle retninger, men med en smidighet og presisjon som bare må beundres. Det er et virvar av biler, tuktuker, rickshawer, sykler, kjerrer, kameler, tiggere, fotgjengere, kuer, mopeder og fullstappede busser. Utrolig hvor fort man venner seg til å se en gjeng med kuer i midtrabatten eller krysse gaten.Vi var vitne til to mopeder som kjørte i hverandre- og for Birgitte var dette allerede helt dagligdags- Kommentaren var ”Oida, de kræsja!”. Det gikk heldigvis bra. En annen dag kjørte vi forbi en lastebil som lå med taket ned og med hjulene til værs.

Prosjektet har ansatt en egen sjåfør, med en nyere Toyota med 6 seter. Sjåføren Tara Chand, er en veldig stødig og sindig indisk sjåfør som gir oss trygghet i trafikken, til og fra sykehuset, og andre ærender vi skal. Han er også vårt mannlige følge og anstand på markedet, butikker osv. Noe som gjør at det føles tryggere og ferdes i for oss ukjente omgivelser.

 
 

Vi har vært på boligjakt denne uken også. To visninger, og vi har bestemt oss for å leie den første leiligheten vi så på. Den var romslig og fin, i et trygt strøk i byen med sikkerhetsvakter døgnet rundt. Så nå venter vi bare på at detaljene skal falle på plass, så er vi klare til å flytte inn og prøve å skape et hyggelig hjem.

Foran Water Palace i Jaipur.