En vanlig dag på jobb

I dag skal vi fortelle litt om hva vi gjør på FBNCU. Denne avdelingen har 12 plasser og 7 sykepleiere som jobber her. Foreldrene/pårørende har tilgang, men kun en av gangen. Barna her er relativt friske. Mange har gulsot og får lysbehandling, antibiotika mot infeksjoner, premature som skal lære seg å spise og vokse, lettere asfyksier, lettere respiratoriske problemer med O2 tilskudd,  mage- og fordøyelsesvansker. 

 

Vi jobber i hovedsak dagvakter og starter kl 8. Vi er som regel de første som kommer om morgenen. Inderne har en annen oppfatning av tid enn oss. Avtaler og tidspunkter ser ut til å være mer veiledende. De fleste er på plass mellom 8.15 og 8.30 slik at arbeidet først kommer i gang etter den tid. Det er et strikt skille mellom hvem som gjør hva. Vaskehjelpen har ansvaret for å varme vann og sette frem vaskeboller og legge ut bomull til å vaske med. Hvis ikke hun er kommet er det ingen andre som gjør dette. Noen ganger velger vi å gjøre det, men dette blir ikke sett positivt på. De har ikke varmt vann i kranen, så vi (prosjektet) har kjøpt inn en vannkoker, i tillegg til ny termos til kokt vann som brukes til å lage formula  (morsmelkserstatning). Den gamle de hadde luktet mugg og var udelikat. 

Fra sykehusets fellesvaskeri.

Sykepleierne på vakt fordeler barna mellom seg. På dagvakt er de fra 2-4 og på kveld og natt 1 sykepleier. Morgenstellet, dvs. daglig vask, skifte tøy, veie, gjøres nå etter hvert i samarbeid med mødre/pårørende. De vasker barnet sittende på stolen mens sykepleieren skifter tøy og lager reder i varmesengen. Mødrene veier deretter barnet sitt. Vi har nå fått en metall vaskebolle til hver av barna. Dette gjør at pårørende kan delta mer aktivt i stellet (før hadde avdelingen kun en vaskebolle som alle brukte)

Vår kollega Radha sister

Svigermor er ofte der dersom mor ikke er tilstede. De fleste av innlagte barn kommer fra distriktene. Dette medfører at hvis mor ikke er frisk nok er hun ikke tilgjengelig. Det er ingen barselavdeling på JK Lone. Mødrene får en seng i etasjen over, men mat og vasking må gjøres utenfor sykehusområdet. Slektningene oppholder og sover i gangen rett utenfor avdelingen.

Pappaene utfører også KMC.

Vi jobber med å få sykepleierene til å veilede mor/pårørende i vask fra topp til tå, typisk at de starter med bleia først. Måle barnets temperatur har nå blitt daglig rutine. Litt rart for oss at de ikke gjorde dette i særlig grad tidligere, siden det er så viktig for de små. Heldigvis har Anne Marie og Aarny fokusert mye på dette det forrige året også. Vi har nå laget og innført ny dagkurve (nurses daily record) der sykepleier noterer ned helt enkle ting som temp, matmengde, morsmelk/ formula etc.

Det er 8 KMC stoler (stoler til å sitte med barnet sitt på brystet) i  avdelingen. Gledelig nok har vi ofte for få stoler siden det er 12 barn eller mer innlagt. Innkjøp av flere står på listen.  KMC tiden barnet er hos mor/pårørende bør økes gradvis. Vi har noen utfordringer rundt at praktiske oppgaver som gulvvask og medisinrunder må gjøres først og mødrene har da ikke tilgang til barnet sitt.

Hygienen blant sykepleierne er generelt god.  Det er en utfordring å få legene som kommer på visitt til å ta av seg ringer, klokker etc. og å utføre håndhygiene. Barna på avd. tilhører 6 forskjellig medisinske poster, dvs. det er mange leger som er innom i løpet av dagen.  De kommer ofte 2-4 stk fra hver avd.  De fleste går i  privattøy. Nå som vinteren er kommet kan de stille opp i lue, jakke, noen ganger ryggsekk. En annen utfordring er at det ofte ikke er rull med tørkepapir eller autoklavert avispapir tilgjengelig (se bildet under). Det brukes såpestykker til vanlig, kun når avd. skal vises frem er det håndsåpe på pumpeflaske. Å vaske seg i kaldt vann er heller ikke verken behagelig eller godt nok. 

Når det gjelder mødrene har vi begynt å jobbe med å få de til å ta av seg ringer, klokker, bangles (armringer), tråd som de binder rundt håndleddet (kulturelt/religiøst) før de begynner å stelle og gi mat til barnet. For mange er disse smykkene av stor verdi og de legger de nødig fra seg. God informasjon fra sykepleier om infeksjonsfaren for barnet hjelper de til å forstå at dette er nødvendig. 

Viktigheten av amming og morsmelk er et av satsningsområdene i prosjektet. I dag tok vi en opptelling av hva slags ernæring de 13 innlagte barna fikk. Vi så at 9 av de fikk morsmelk eller en blanding av morsmelk og formula, en fullammet. 2 fikk kun formula, men her var ikke mødrene på tilstede på sykehuset, 2 fikk kun intravenøst. Ganske bra resultat synes vi med nesten 70% som fikk morsmelk. Vi snakket med de ansatte etterpå at vi bør oppfordre og hjelpe mødrene til å øke håndmelkingen for kanskje å oppnå full mengde for barnet sitt.  Brystpumper finnes ikke på sykehuset, så håndmelking er det som gjelder. 

Sykepleier Meena i en veiledningssituasjon

Barna får mat ca. hver annen time. Vi har sett at det ofte kan bli forsinkelser på måltidene slik at det kanskje blir gitt kun 10 måltider i stedet for 12 i døgnet. Den nye dagkurven håper vi skal gjøre registeringen mer nøyaktig. Det er få barn som gulper, sannsynligvis på grunn av små og hyppige måltider. Vanligsvis starter SGA (liten i forhold til svangerskapslengde) barn med 7,5% døgnmengde og øker opp til 18%. 

Vi føler daglig på språkbarrieren. Har lært oss noen fraser på hindi men det blir vanskelig når de starter å snakke hindi tilbake i rasende fart. Kroppsspråk og fakter hjelper også i gitte situasjoner. Vi får se på nyåret om vi får tid til litt hindi opplæring. 

Vi jobber også på NICU -  en intensivavdeling med veldig syke barn.  Vi vil skrive litt om denne avdelingen senere.  

Opplæring på gang!

Som dere kanskje vet, er en stor del av dette prosjektet å være med på å gjøre avdelingen FBNCU til et ressurssenter for delstaten Rajasthan. Planen er at sykepleierne og legene her skal bli eksperter på kenguru, hygiene, reding/leiring, smertelindring og morsmelk/amming. Deretter skal helsearbeidere fra mindre sykehus i distriktene komme hit for å lære. 

Det er mye som fungerer på et visst nivå slik det er nå, men vi føler det er litt tidlig å kunne kalle avdelingen for et ressurssenter. Eksempler på hva vi syns fungerer: Håndhygiene (Vi ser ganske sjelden håndsmykker på sykepleierne, og så vidt vi har observert utfører de fleste håndhygiene ved håndtering av babyene), reding (hver dag lager sykepleierne nye reder til alle barna under 1500 gram), daglig vekt av alle barn, høy prosent håndmelking/amming, daglig morgenstell utføres stort sett av familiemedlemmer, det er et relativt lavt støynivå og de fleste barna vokser ganske bra. Vi savner veldig at sykepleierne tar seg tid til å veilede foreldrene, at pleierene leser barna og gir individuell omsorg/pleie, og at de håndterer de mye mer skånsomt. 

Men uansett, forrige uke var det en høytidelig åpning av første treningsprogram- første gruppe med leger og sykepleiere er her nå i 10 dager for å lære. Prosjektlederen vår har laget et detaljert og intensivt program, der de har undervisning halve dagen, og bed-side training halve dagen.

 

De indiske sykepleierne som har vært i Norge og oss to fikk utdelt hvert vårt tema som vi skulle presentere og demonstrere bed-side i avdelingen. Vårt tema var smertelindring. Vi fordelte oss rundt i avdelingen og lagde ulike poster, der deltakerne gikk fra post til post for å få demonstrert de ulike temaene. 

 

Det er spennende å undervise til folk som er interessert og engasjerte. Prosjektlegen vår hadde gitt streng beskjed til sykepleierne på avdelingen at de måtte ta alle babyene ut i kenguru disse dagene det er opptrening, for nå skal vi vise oss fra den beste siden :)

Sykepleiere og leger fra Alwar, Bharatpur og Dausa

I følge prosjektlederen vår her på sykehuset, skal det komme en liten gjeng helsearbeidere en gang hver måned fremover. Dette syns vi i grunn er positivt. Det kan forhåpentligvis bidra til en god faglig kultur på avdelingen, der det blir naturlig å lære bort og ha faglige diskusjoner. Noe vi per nå ikke ser så mye til, annet enn når vi tar opp temaer og underviser. I forbindelse med opplæringsdagene har plutselig en del utstyr også dukket opp, som vi har mast om i ukesvis; flytende håndsåpe, tørkepapir ( i stedet for avispapir), varmesenger som fungerer, for å nevne noe. Inderne er jammen driftige når det virkelig gjelder. Det er godt å se at det ikke er umulig å få tak i nødvendig utstyr, selv om vi gjerne skulle sett at de ville prioritert det til hverdags.

Sangeeta i aksjon